DYPET
Pitch for manusutvikling
Dypet er basert på mine opplevelser som overlevende etter Utøya, og er et drama om oppvekst, traumer og vennskap.
Vi følger Joachim og hans beste venn Kadir første videregående, og hvordan deres vennskap faller fra hverandre i møte med Joachims PTSD etter 22. juli.
MOTIVASJON
Idéen til «Dypet» fikk jeg et par år etter at jeg overlevde massakren på Utøya, men først nå har jeg bearbeidet hendelsene og opparbeidet erfaring nok som filmskaper til å kunne realisere visjonen. Filmens karakterer er fiksjon, men skildrer mitt unike perspektiv rundt en hendelse i norsk historie.
I lang tid etter Utøya var det kun gjennom filmer jeg fant rom til å føle. Film tilgjengeliggjorde hva virkelighetens kompleksitet gjorde utilgjengelig. Dette er grunnen til at jeg har endt opp som filmskaper og at jeg lager denne filmen.
Jeg har arbeidet med å overkomme PTSD, å gjenvinne kontakt med følelsene mine, i ti år. Filmen fokuser på det første året i behandling, som for meg var det viktigste. Jeg vil skildre mine opplevelser av traumet med min egen stemme som filmskaper. I tillegg vil jeg dele terapeutiske verktøy for å skape en film som både skildrer og kan være til hjelp for ungdom med traumer.
22. juli var et traume for hele landet. I Dypet får vi ikke bare Joachims perspektiv som overlevende fra Utøya, men også perspektivet til dem som være nære ofrene; gjennom bestevennen Kadir, og også de som sto på utsiden, gjennom Joachims videregåendemiljø: ungdom med spørsmål til hva som skjedde i landet de levde i.
En av mine hjertesaker er å skildre vennskap mellom unge menn. Gutter i ungdomstiden som klarer å være åpne og sårbare med hverandre, er ikke i særlig grad utforsket i film. Ømhet, åpenhet, nærhet, dette er kvaliteter som sjelden utøves av mannlige forbilder på lerretet.
I «Dypet» ser vi hvordan Joachims følelsesløshet etter Utøya, manifesterer seg i manglende evne til å være intim og nær, noe som er ødeleggende for et vennskap mellom to unge menn.
Relasjonen mellom Joachim og Kadir er basert på vennskapet mellom meg og min venn Adrian, og hvordan vi nesten mistet hverandre som følge av min PTSD. Vi er stadig bestevenner i dag.
Sekundært til PTSD og vennskap mellom gutter, jobber filmen med spørsmål om status og popularitet på videregående. Gjennom filmens hovedpersoner, vennene Joachim og Kadir, følger vi «nerdenes syn» på VGS, slik jeg så det.
VISJON
Prosjektet henter inspirasjon fra moderne nordisk film, som verkene til Joachim Trier og Thomas Vinterberg, men lar seg også inspirere av asiatisk filmkultur, slik som sør-koreanske Bong-Joon Ho, Japanske Hirokazu Koreeda og anime slik som Satoshi Kon. Deres filmer kjennetegnes av en blanding av realisme, overdrevne virkemidler og fysisk komedie, en stil jeg ønsker å integrere i "Dypet". Jeg ønsker å skape en film som er mørk, ekte og følsom, samtidig som den innehar humor og spenning.
Et viktig aspekt der "Dypet" skiller seg fra realisme, er bruken av visuelle virkemidler. Slik som i "Parasite" og "Verdens verste menneske", vil jeg benytte elementer av fantastisk virkelighet for å forsterke hovedkarakterens følelser og perspektiv. Vann, som et symbol på underbevisstheten, og kobling til å svømme fra Utøya, vil spesielt brukes for å illustrere hovedkarakterens indre konflikter og emosjonelle reise gjennom filmen. Både ved bruk av tydelige undervannsekvenser, hvor vi ser Joachims kamp mot underbevisstheten, men også i subtile innslag av kamera, scenografi og lyddesign.
Filmen utfolder seg over ett år, og årstidene vil være en del av dramaturgien, og symbolisere vennskapets reise. Elementene og årstidene vil jeg ta i bruk for å skape en dynamisk og visuell fortelling. Som tidligere production designer er scenografi et viktig verktøy for meg, allerede i skriveprosessen.
Mitt mål er å skape en film som virkelig fanger, som stikker dypt, som får publikum til å le, gråte og sitte klistret til setene sine. Jeg ønsker å skape en film som både er visuelt imponerende, og også klart og tydelig kommuniserer min visjon; En film om hva massakren på Utøya gjorde med oss, og om hvordan det føltes for ungdommen det påfølgende året.
JOACHIM
Entusiastisk nerd fra en god familie som etter Utøya ikke er i stand til å føle noe som helst.
KARAKTERENE
KADIR
Halvt tyrkisk, med sylskarp humor. Skoleflink, intellektuell og konfronterende.
SARA
Rappkjefta lesbisk anarkist fra musikklinjen, med et ustabilt hjemmemiljø.
BARBARA
Alternativ traumepsykolog, empatisk og omsorgsfull, men kjemper med en fortid som feltpsykolog i Afghanistan
KORT SYNOPSIS
For et dypere dykk i historien, last ned treatment lenger nede.
Joachim (16) står ved vannet på Utøya 22. juli, han legger på svøm. Dagen etter står han apatisk i butikken med faren og skal kjøpe egg. Folk rundt han gråter, men han skjønner ikke helt hvorfor. Bestevennen Kadir besøker ham, men det er rart å være sammen. Joachim vil ikke delta i markeringen på Rådhusplassen. Han vil bare ha det bra, game og kose seg på stranda.
Men under en Utøya-venns begravelse, når alle rundt han er i sorg, innser Joachim at han ikke føler noe. Han prøver å tvinge frem gråten, men ingenting kommer.
Joachim begynner terapi hos Barbara, en litt hippie-aktig traumepsykolog. Han påstår at han har det bra, men hun mener de burde møtes likevel. Joachim og Kadir starter på videregående i Oslo hvor de møter Sara: En kul, lesbisk andreklassing som deler deres interesse for anime samtidig som hun er populær hos de kule. De blir fort en trio og utforsker festing, hasj og parkour sammen.
Kadir sliter med å passe inn blant de populære, og på en fest blir Joachim midtpunktet når folk oppdager hans tilknytning til Utøya. Joachim får store fremskritt i terapien ved hjelp av Barbaras uortodokse metoder. Trioen klatrer i stilaser, røyker weed, gamer, ser på Naruto og har det gøy i høstferien. Men mens Joachim begynner å få tilgang til følelsene sine, og er populær på festene, blir Kadir usikker og sjalu på Joachims popularitet, og om det han forteller om Utøya faktisk stemmer.
Etter et kraftig flashback til Utøya blir joachim redd for hvor mye han nå plutselig føler. Han begynner å lukke seg. Han later som i terapi, skulker skolen og begynner å lyve for foreldrene og dikte opp mer heroiske handlinger om Utøya. Kadirs sjalusi, Sara’s nihilistiske attitude og Joachims eskapisme driver trioen til mer festing, farligere stunts, og mindre nærhet i vennskapet. Vitsene deres, som før var sarkastiske og kjærlige, blir giftige og stikkende. De drømmer om å dra til Japan og klarer å overbeviser foreldrene. Men under Japan-turen blir trioens nå giftige dynamikk enda verre. De stjeler fra familien de bor hos, sniker seg ut på natten og leter etter måter å mobbe hverandre på. Foreldrene til Joachim tar dem på fersken, og vennskapet surner.
Tilbake i Norge blir Joachim og Kadir distanserte. Joachim krangler med foreldrene. Men når joachims søken etter adrenalin pusher Sara til å hoppe av T-banen i fart blir hun rasende, og vil ikke snakke med han mer. På en fest den kvelden eskalerer Joachims fortellinger om Utøya og Kadirs sjalusi til en intens krangel, hvor Joachim slår ned Kadir. Joachim drar alene fra festen, og etter å ha drukket og røyket hele natten klatrer han opp i en kran alene og faller i vannet på Aker brygge.
Isolerert fra alle rundt seg, er Joachim alene resten av vinteren. Han går ikke på skolen, vil ikke snakke med foreldrene, og dras lenger ned i dypet av traumene sine. Men når faren tar han med på en mislykket fisketur på våren i forsøk på å nå inn til han, åpner Joachim seg til slutt. Joachim forteller faren om hvordan han har hatt det, og bestemmer seg for å dra til Barbara.
I terapien konfronterer Joachim sine traumer, og forteller Barbara hva som skjedde på Utøya, han lever seg inn i det, og møter frykten. Når han tilslutt møter Kadir hos foreldrene er det vanskelig å snakke sammen. De bestemmer seg for å se på deres favorittserie igjen, men når en av karakterene dør, bryter Joachim fullstendig sammen. All sorgen han ikke har klart å føle velter plutslig ut av ham. Kadir omfavner han, og de klarer endelig å snakke sammen igjen.
Les treatment av hele historien
Vi er en forfatterduo med lang erfaring innenfor kortfilm, manus, noveller og historiefortelling. Min ekspressive fortellerstil som regissør og Espens fokus på dialog og karakter fra hans bakgrunn innen litteratur skaper balansen mellom karakter og visuelt drevet historiefortelling. Vi er vokst opp sammen på Nesodden og har samarbeidet på kreative prosjekter siden vi var små.
Vårt mål er å finne riktig produsent for Dypet. En samarbeidspartner innen utviklingen av filmens narrativ, som kan støtte skriveprosessen frem til ferdig utkast sommeren 2025.
Vi er støttet av NFI’s Neo Ideutviklingsstipend, og Eskil Vogt er vår manuskonsulent.
Om oss
Harald Evjan Furuholmen (f. 1995). Utdannet i film ved European FIlm College og regi ved DFFB (Deutsche Film und Fernsehakademie).
Espen Th. Granseth (f. 1991). Utdannet ved Forfatterstudiet i Bø og Forfatterstudium 2 og 3 ved UiT.